Spleising av endeløst tau

Spleisen på det endeløse tauet hadde etter hvert blitt svært frynsete, så jeg var nødt til å spleise på nytt. På nettet fant jeg en hel del gode råd om dette, se linkene til venstre. Jeg kjøpte meg et spleisesett (fig. 1) og satte i gang. Men jeg fant fort ut at dette utstyret ikke holdt mål. Det galdt spesielt den ”plastnåla” som skulle brukes. Jeg lagde meg derfor en nål selv, på følgende måte. Jeg kjøpte et kopperrør på 20 cm hos en rørlegger, 8 mm tykt. (Tauet er 10 mm.) Den ene enden av røret laget jeg spiss ved å støpe på stålplast. Denne stålplastspissen armerte jeg ved å stikke en avkappet skru ned i enden på røret før jeg støpte spissen. Den andre enden kuttet jeg skrå og borret et hull i denne, slik det framgår av figur 2.

På de to tauendene satte jeg så noen tydelige merker med en tusjpenn, se figur 3. Merke C er 5 cm inne på tauet. Fra C til B er det 15 cm, og fra B til A er det også 15 cm.

Det neste som må gjøres er å dra innertauet ut av strømpa på begge endene. Det gjøres ved A. En lager et hull i strømpa ved å presse fibrene til side, slik at en kan dra ut innertauet. Dette er litt vanskelig, men ved å jobbe en del med saken, lar det seg gjøre. En syl er et godt redskap til dette formålet. Det kan være en fordel å bøye tuppen på

sylen litt. Figur 4 viser hvordan det ser ut når en har fått ut innertauet. Figur 4 viser også hvordan jeg har spisset til enden på tauene. Jeg fuktet endene godt med kontaktlim og rullet endene mellom fingrene slik at de fikk en spiss form. Jeg brukte også saks for å få endene tilstrekkelig spisse. Så stakk jeg den spissede tauenden et lite stykke inn i den skråskårne enden på koppernåla, og gjennom hullet i nåla sydde jeg fast tauenden, slik som på figur 5.

Nå skal koppernåla med det påfestede tauet trees inn ved B på det andre tauet, og ut ved A. Noen bruksanvisninger anbefaler at en går 2 cm forbi A, slik at en på de to cm-ene får både innertau og strømpe. Det er veldig trangt og vanskelig å få dette til, og jeg er også i tvil om hvor fornuftig det er, for en vil få en liten fortykkelse på tauet som får problemer med å komme seg gjennom vinsja, og det blir også stor slitasje på dette stedet. Derfor anbefaler jeg altså at en går ut ved A. Så frigjør en koppernåla fra tauenden.

Nå skal den andre tauenden syes fast til nåla, og på tilsvarende måte som for den første tauendens vedkommende skal denne stikkes inn ved B og taes ut ved A på det andre tauet. På figur 6 er jeg i ferd med å tre gjennom den siste enden. Nå må en dra ut og jenke til skjøten slik at de to B-punktene, innstikkspunktene for tauendene, ligger helt inn til hverandre. Så klipper en av innertauet og spissene på tauendene, slik at disse blir liggende ende mot ende inne i tauet ved A.

For å forsterke skjøten må en så sy grundig med sterk tråd gjennom hele skjøtens lengde. Sy spesielt godt på begge side av A, for de to A-punktene vil ellers være de svake punktene i skjøten.

Smålommer

Når en er underveis har en gjerne behov for å ha en del småting innenfor rekkevidde. Det kan f.eks. dreie seg om solbriller, kamera, mobiltelefon, lommebok osv. Slike småting kan med fordel plasseres i "lommer". Dersom en plasserer disse i nedgangen, vil disse småtingene være lett tilgjengelige både når en er ute i cockpiten og under dekk. Enkeltlommene kan f. eks. lages av alcantarastoff som syes fast til en forholdsvis stiv bakplate. Platen kan så festes til sideveggen med borrelås eller pene skruer

Karthylle

Når en er på langtur kan plassen under kartbordet bli i minste laget, både i tykkelse, bredde og dybde. Jeg har laget en karthylle helt opp under taket og helt fremst i forpiggen. Hyllen er laget av forholdsvis tynn kryssfiner som er forsterket med en stiv list i bakkant for å hindre at den bøyer seg under vekten av kartene. Hyllen er lagt løst opp på skaprekkene og låst fast med isoporklosser. Løsningen har blitt testet i to sesonger. Til tross for at den ikke er skrudd eller boltet fast, ligger hyllen på plass til og med i kuling.

Hengsle på skap under servant på badet

Hengslene på skapdøren under servanten på badet gikk for noen år siden i stykker. I stedet for å kjøpe ny (dyr) dør, satte jeg på nye hengsler. For å få dette til måtte jeg kutte bort litt av kanten på døren. Det gikk fint å sage med stikksag. Denne løsningen fungerer utmerket.

Installering av autopilot

Siden vi fikk båten har vi savnet autopilot, så derfor har vi nå i høst installert en slik. Valget falt på Raymarine 4000 S1. Som dere vet er dette en rattpilot. Importøren fraråder at denne blir installert på Bavariabåter, og grunnen er denne: Den er konstruert for styresystemer som har minst 3 ganger omdreining på rattet fra fullt babord til fullt styrbord, mens det på vår båt er bare 1,3 omdrining. Dette medfører at det blir i tyngste laget for driverenheten. Men mange Bavariaeiere har installert denne autopiloten, med godt resultat, så derfor valgte vi denne. Det hører selvsagt med til historien at alternativet ville ha vært en Raymarine 6000, men som kjent koster denne nesten det tredobbelte.

Plassering av driverenheten

Raymarine 4000 S1 er spesielt beregnet på båter med en meget slank pidestall, slik at driverenheten kan komme på siden av denne, men på en Bavaria 32 må en ta hull i pidestallen for driverenheten. Jeg fant ut at denne må plasseres ca kl 8, slik som vist på bildet. Jeg kjøpte også et tilpasningskit for Bavaria. Dette består av en stor metallflens som monteres utenpå en gummipakning som har et hull som er litt mindre enn diameteren på driverenheten. Poenget med dette er at en da lett kan ta av rattet, og gummiringen gir god tetting mot vann. Det er litt dumt at dette hullet må lages i skjøten mellom det store lokket på pidestallen og pidestallen selv, og det kunne ha vært fristende å plassere det f.eks. kl. 7, men da får en to andre problem: Clutchen til piloten vil da kollidere med kransen rundt tankmåleren, og driverenheten vil kollidere med, eller komme faretruende nær, kjedet for styringen.

En annen fordel med denne plasseringen er at en får en gunstig plassering stoppebraketten (dersom det er det den heter). Jeg kuttet bort festeplaten fra den medfølgende braketten, slipte ned en del av denne, slik at den kunne monteres plant på siden av pidestallen. Jeg lakket den hvit før jeg skrudde den på.

Plassering av kompass og computer

Fluxgatekompasset plasserte jeg i det store skapet i akterkabinen, og kurscomputeren bakerst i den samme kabinen på veggen, eller skottet heter det vel.

Installering av rorføler

For at autopiloten skal fungere optimalt må også den medfølgende rorføleren monteres på skikkelig måte, dvs i samsvar med de målene som er oppgitt i installasjonsveiledningen. Selve rorføleren monterte jeg slik som det framgår av bildet . Først skrudde jeg en kryssfinerplate under det "taket" der badestigen ligger, og så monterte jeg rorføleren opp ned på undersiden av denne.

Rorføleren må få overført bevegelse fra rorstammen. Jeg laget et beslag av tre, slik som vist på bildet nedenfor og malte dette svart. (Det funker kanskje bra med andre farger også.) Jeg limte sammen flere lag kryssfiner til en kloss som jeg så bearbeidet. På kontaktflaten mot rorstammen limte jeg på noe gummi for å få godt feste. På beslagsklossen monterte jeg så en metallstang, for å komme ned til samme horisontalplanet som rorfølerarmen. Beslagsklossen festet jeg rundt rorstammen med de to boltene som går gjennom klossen(e). Så var det bare å forbinde rorfølerarmen med festepunktet som jeg monterte nederst på metallstanga.

Prosjekt feste for parafinlampe

Hvordan kan en sikre parafinlampen over bordet uten stykke skruer i bordplata, og hvordan få feste på selve lampen? Vi har gjort det slik: Vi kjøpte en liten pakke med opphengskroker av den typen som festes med sugeskåler på veggen på Clas Ohlson. Vi tok bort krokene. Så festet vi en sugeskål under lampen, og en på bordet. Gjennom hullene i skålene, der krokene hadde vært, tredde vi en strikk, den typen som har tekstil utenpå. Så limte vi sammen endene på strikken. Dersom bordplaten er litt ru, slik at sugeskålen suger luft, kan en smøre litt Zalo på sugeflaten. Denne løsningen har vist seg å fungere selv i kuling.

Prosjekt oppbevaringslommer

Skapløsningene på Bavariabåtene er praktisk. Mange små skap gjør det lett å holde god orden på saker og ting. Selv om skapkapasiteten samlet sett er ganske god, kan den på lengre ferieturer likevel bli noe knapp. Denne utfordringen har vi taklet ved å sy lommer, eller poser, til å ha ting i. De hvite stengene er hvitmalte "kostesaft". De er festet under skaprekkene i begge kabinene med tilbøyde småbiter av plastbelagt patentbånd som så er festet under skapene. Posene er sydd av skai, men en kan selvsagt benytte andre typer stoff også, men stoffkvaliteten bør være litt stiv. Utenpå posene er det sydd en mindre lomme for oppbevaring av de minste tingene. Den ene enden av hempene er sydd fast til posen, den andre er festet med trykknapp, slik at posen kan demonteres fra stanga med et enkelt håndgrep.