søndag 10. desember 2006

Installering av autopilot

Siden vi fikk båten har vi savnet autopilot, så derfor har vi nå i høst installert en slik. Valget falt på Raymarine 4000 S1. Som dere vet er dette en rattpilot. Importøren fraråder at denne blir installert på Bavariabåter, og grunnen er denne: Den er konstruert for styresystemer som har minst 3 ganger omdreining på rattet fra fullt babord til fullt styrbord, mens det på vår båt er bare 1,3 omdrining. Dette medfører at det blir i tyngste laget for driverenheten. Men mange Bavariaeiere har installert denne autopiloten, med godt resultat, så derfor valgte vi denne. Det hører selvsagt med til historien at alternativet ville ha vært en Raymarine 6000, men som kjent koster denne nesten det tredobbelte.

Plassering av driverenheten
Raymarine 4000 S1 er spesielt beregnet på båter med en meget slank pidestall, slik at driverenheten kan komme på siden av denne, men på en Bavaria 32 må en ta hull i pidestallen for driverenheten. Jeg fant ut at denne må plasseres ca kl 8, slik som vist på bildet. Jeg kjøpte også et tilpasningskit for Bavaria. Dette består av en stor metallflens som monteres utenpå en gummipakning som har et hull som er litt mindre enn diameteren på driverenheten. Poenget med dette er at en da lett kan ta av rattet, og gummiringen gir god tetting mot vann. Det er litt dumt at dette hullet må lages i skjøten mellom det store lokket på pidestallen og pidestallen selv, og det kunne ha vært fristende å plassere det f.eks. kl. 7, men da får en to andre problem: Clutchen til piloten vil da kollidere med kransen rundt tankmåleren, og driverenheten vil kollidere med, eller komme faretruende nær, kjedet for styringen.
En annen fordel med denne plasseringen er at en får en gunstig plassering stoppebraketten (dersom det er det den heter). Jeg kuttet bort festeplaten fra den medfølgende braketten, slipte ned en del av denne, slik at den kunne monteres plant på siden av pidestallen. Jeg lakket den hvit før jeg skrudde den på.


Plassering av kompass og computer
Fluxgatekompasset plasserte jeg i det store skapet i akterkabinen, og kurscomputeren bakerst i den samme kabinen på veggen, eller skottet heter det vel.

Installering av rorføler
For at autopiloten skal fungere optimalt må også den medfølgende rorføleren monteres på skikkelig måte, dvs i samsvar med de målene som er oppgitt i installasjonsveiledningen. Selve rorføleren monterte jeg slik som det framgår av bildet . Først skrudde jeg en kryssfinerplate under det "taket" der badestigen ligger, og så monterte jeg rorføleren opp ned på undersiden av denne.
Rorføleren må få overført bevegelse fra rorstammen. Jeg laget et beslag av tre, slik som vist på bildet nedenfor og malte dette svart. (Det funker kanskje bra med andre farger også.) Jeg limte sammen flere lag kryssfiner til en kloss som jeg så bearbeidet. På kontaktflaten mot rorstammen limte jeg på noe gummi for å få godt feste. På beslagsklossen monterte jeg så en metallstang, for å komme ned til samme horisontalplanet som rorfølerarmen. Beslagsklossen festet jeg rundt rorstammen med de to boltene som går gjennom klossen(e). Så var det bare å forbinde rorfølerarmen med festepunktet som jeg monterte nederst på metallstanga.











Prosjekt feste for parafinlampe

Hvordan kan en sikre parafinlampen over bordet uten stykke skruer i bordplata, og hvordan få feste på selve lampen? Vi har gjort det slik: Vi kjøpte en liten pakke med opphengskroker av den typen som festes med sugeskåler på veggen på Clas Ohlson. Vi tok bort krokene. Så festet vi en sugeskål under lampen, og en på bordet. Gjennom hullene i skålene, der krokene hadde vært, tredde vi en strikk, den typen som har tekstil utenpå. Så limte vi sammen endene på strikken. Dersom bordplaten er litt ru, slik at sugeskålen suger luft, kan en smøre litt Zalo på sugeflaten. Denne løsningen har vist seg å fungere selv i kuling.

Prosjekt oppbevaringslommer

Skapløsningene på Bavariabåtene er praktisk. Mange små skap gjør det lett å holde god orden på saker og ting. Selv om skapkapasiteten samlet sett er ganske god, kan den på lengre ferieturer likevel bli noe knapp. Denne utfordringen har vi taklet ved å sy lommer, eller poser, til å ha ting i. De hvite stengene er hvitmalte "kostesaft". De er festet under skaprekkene i begge kabinene med tilbøyde småbiter av plastbelagt patentbånd som så er festet under skapene. Posene er sydd av skai, men en kan selvsagt benytte andre typer stoff også, men stoffkvaliteten bør være litt stiv. Utenpå posene er det sydd en mindre lomme for oppbevaring av de minste tingene. Den ene enden av hempene er sydd fast til posen, den andre er festet med trykknapp, slik at posen kan demonteres fra stanga med et enkelt håndgrep.

Prosjekt brødfjøl

Plassen i byssa på en så pass liten båt som Bavaria 32 er ikke spesielt stor, så det dreier seg om å finne lure løsninger slik at den plassen som er til rådighet blir utnyttet på en best mulig måte. Jeg har laget et nytt lokk over vaskekummen, der en del er kuttet bort. Denne plata kan så brukes for eksempel som skjærefjøl. Smårusket etter skjæringa kan en feie ned i vasken. Et annet poeng er at en kan tappe vann fra kranen uten å risikere mye søl.

lørdag 9. desember 2006

Bris, vår båt nr. 3

Etter hvert ble det tatt en beslutning: Vi skulle ha seilbåt, men vi måtte ta en del tilleggsbeslutninger: Ny båt? Hvor stor? Fabrikat? Utrustning? Vi besluttet nokså snart at det måtte bli Bavaria, og grunnen til det er enkel. Bavaria er svært prisgunstig, og tester som vi leste ga entydig inntrykk for at disse båtene ikke er dårligere enn andre og betydelig dyrere båter. etter som vi var førstegangs-seilbåt-kjøpere og uerfarne seilere, kom vi til at det ikke var fornuftig å kjøpe en for stor båt. Vi kom til at Bavaria 32 kunne passe oss. Vi bestemte oss også på et tidlig tidspunkt for at vi ville ha storseil-rulleseil, for det er jo litt mer lettvint.

Våren 2005 solgte vi Sabrina, og begynte for alvor å følge med på Finn.nos seilbåtannonser. I Begynnelsen av juni fant vi en båt som kunne passe oss, en to år gammel Bavaria 32. Den lå i Bestumkilen i Bærum. Sommerferieturen 2005 ble brukt til å ta båten hjem til Volda, en forholdsvis lang tur som vi brukte godt og vel 14 dager på, men vi ga oss god tid, nøt det gode været og hadde mange turer på land. Vi hadde ikke problemer av noe slag. Alt gikk fint, til og med seilingen fikk vi til, til tross for at vi var totalt uten erfaring med den måten å ta seg fram på. Men vi fulgte gode råd: Lite seil og lite vind, for så å øke seilføringen etter hvert som vi ble modne til det.

Seilsesongen 2006 begynte noe sent, for mars og april var svært kalde og ufyselige måneder, men fra slutten av april har den blitt brukt flittig: Vi hadde over 60 overnattingsdøgn i båten i 2006. Den lengste turen gikk til Os, et stykke sør for Bergen.

Nå ligger båten rolig på havna og venter på våren. Den er godt tildekket med skreddersydd presenning, så den har det godt. Før neste sesong har jeg noen prosjekter ombord som jeg gjerne vil fortelle om, eller egentlig: Tips for andre båteiere som er ute etter gode råd, eller bare for å "se hvordan andre har gjort det". Følg med!






fredag 8. desember 2006

Sabrina, vår båt nr. 2

Sommeren 2001 kjøpte vi en NB 800, 1991 modell. Denne hadde vi fram til våren 2005. Vi hadde mye glede av denne båten. To ganger var vi sørover til Bergen med båten, og vi fartet mye rundt om på øyene og fjordene på Sunnmøre. Båten hadde en forkabin med to køyer, kjøleskap en grei hovedkabin med brukbar plass til fire rundt bordet, WC, kombinert kokeplate/varmeapparat (Wallas), og ellers vanlig utrustning for en 8-meters, innelukket båt. Motoren var egentlig i minste laget for båten, bare 85 hk, så toppfarten var ikke på mer enn 11 knop.

Men etter hvert syntes vi det ble for kjedelig med motorbåt, og vi begynte å tenke på om seilbåt kunne være noe for oss.....

Vår første båt, Mathilde


Vi begynte å snakke om båt og sjøliv sommeren 2000, og om høsten kjøpte vi en Hansvik, 18 fots båt med påhengsmotor på 50 hk. På opptil flere måter var dette en grei båt. En stor fordel med den var at vi lett kunne ta den på tilhenger og frakte den dit vi ville, slik som vi ser på bildet. Men allrede våren etter, 2001, hadde vi så smått begynt å erkjenne at båten ble for puslete. Vi ville ha en båt som vi kunne bruke som hytte, og vi begynte å se oss om etter alternativ....